Harald er ein god ven. Han er sjømann, og er for tida i Sørkinahavet. Der har han god tid til å tenkja og be. Her er eit resultat av den prosessen:"Herre, du vet at det finnes en hedning i meg, som helst vil slippe å ha noe med deg å gjøre. Likevel har du latt meg komme til deg, og vist meg hvor mye du holder av meg. Du har ofret deg selv. Nå vil jeg gjerne ofre hedningen i meg. Han har brakt deg på korset, nå er det han som skal korsfestes. Nå vil jeg kle av meg det gamle mennesket, de skitne klærne jeg skammer meg over. Jeg takker deg for at jeg får kle meg i de nye klærne, som du har gitt meg, de som er laget av din rettferdighet. Hjelp meg å bære dem slik det sømmer seg for dem som får vær i ditt følge. Amen!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar